Darn you, youtube! I've been trying to upload this again and again, argh! I love this song- I hate the beginning, and the ending (when I'm the one singing it, that is!). My favorite part lyricwise is "Det er bare meg som vet hvilket sted man må kile for å få deg til å le". Vocalwise it has to be "er for meg mye viktigere enn noen som helst type skatt", I think. I'm looking forward to singing the original with Kiki! This one is dedicated to someone very dear to me. It's a shame it didn't turn out better. I think the lyrics turned out neatly though. I guess I have to say as well, in my defence, that this is a one shot. LYRICS Jeg var seksten da jeg traff deg første gang den kjærlighet vi delte kjentes hundre år lang under kronblader som dalte sakte ned ifra et fullblomstrende kirsebærtre Jeg ville møtes så jeg løp mot deg og solen lagde slør der på den bratte vei i parkens hjørne er våre skygger selv nå akkurat slik de pleide å stå Du og jeg i et regn av kirsebærblomstblader jeg svaier lett i vind,snur meg 90 grader akkurat som om jeg nettopp har våknet fra en drøm ser jeg opp mot himmelens skyer, i en ferskenfarvet strøm Jeg forelsket meg, jeg forelsket meg i det øyeblikk jeg fikk et smil fra deg det er bare meg som vet hvilket sted man må kile for å få deg til å le Under treet du lovet meg, din venn at neste år skulle vi møtes der igjen; vi sverget på tro, kanskje er det selvpåskyldt at løftet enda er uoppfylt Du og jeg var i storm, av blomster isolert i en ny vind vil
...